Text och foto (om ej annat anges): Kjell Fohrman
Det er ciklider på nesten hele det afrikanske kontinentet (men ikke i den sørligste delen). Et ganske stort antall av ciklidene som dukker opp i handelen kommer fra Vest-Afrika. Her finner du bl.a. Anomalochromis thomasi), løvehodecikliden (Steatocranus casuarius) og den mest kjente av dem alle, palettcikliden (Pelvicachromis pulcher).
Senere har mange nye vakre vestafrikanske ciklidearter kommet inn i handelen (spesielt ulike Pelvicachromis) som har ført til en økt popularitet for disse fiskene.
{{ PLACEHOLDER_0}}UB2cS6kD4MY, Under De siste årene har mange vakre Pelvicachromis-arter og -varianter blitt oppdaget. En av disse er Pelvicachromis taeniatus "rød".{{PLACEHOLDER_1 }}
De vestafrikanske ciklidene lever i forskjellige typer miljøer, og du kan finne dem i elver, bekker og dammer. Vannverdiene i disse områdene varierer ganske mye, men vannet er vanligvis relativt bløtt og har en pH-verdi som vanligvis holder seg mellom 6,5 og 7,5, temperaturen er rundt 24-26°C.
Det sier seg selv at forskjellen er stor på alle disse forskjellige ciklidene, fordi utvalget er så stort og forholdene er så forskjellige. De reofile (lever i svært raskt bevegelige strømmer) ciklider, for eksempel, har en retrograd svømmeblære, som gir dem svært lite oppdrift, og tvinger dem til å holde seg til bunnen. I områdene hvor du finner ciklider, finnes det også mange andre typer fisk (f.eks. tetraer og møll). Disse fiskene blander seg vanligvis godt med ciklider.
(Lamprologus, Steatocranus og Teleogramma)
Alle arter i denne gruppen har reduserte svømmeblærer. I sitt naturlige miljø lever de i stimer hvor de gjemmer seg blant steiner på bunnen. I akvarier har de ofte ganske små territorier sammenlignet med andre ciklider av samme størrelse, men har fortsatt sterke territorielle krav.
Fordi de er så sterkt territorielle, kan de ikke holdes i akvarier som er for små. Akvariet kan med fordel være grunt, men må ha dekkglass fordi de er gode hoppere.
Et passende akvarium bør innredes med litt rot og flere større steiner som danner huler og har sand eller fin grus som bunnmateriale . I deres naturlige miljø er det ingen planter, men disse vil ikke bli ødelagt hvis du lar dem komme inn i akvariets indre, da fiskene ikke er planteetere. Belysningen må være dempet.
[youtube]spLMsqsXtBk, Hvis du vil være ekstrem, kan du bygge et akvarium som har mye strøm. Dette er helt spesialbygd.
En relativt nøytral pH (6,5-7,5) passer like godt for disse fiskene som de fleste andre vestafrikanske ciklider. I sitt naturlige miljø lever de i storm og må derfor holdes i vann av høy kvalitet (god filtrering og hyppige vannskift), som er svært oksygenrikt. Til tross for dette trives de best i områder hvor vannet er relativt rolig. Pass derfor på at pumpen er plassert på en slik måte at den ikke sirkulerer vannet for sterkt.
I sitt naturlige miljø er de fleste av disse fiskene altetende og tar vanligvis det som tilbys i akvariet. Hvis du gir dem som hovedmat frossenmat som mysis, hvite og svarte mygglarver osv. supplert med tørrfôr, vil de bli mette.
Disse fiskene er hovedsakelig aggressive mot andre av samme art. Derfor kan du holde flere arter innenfor denne gruppen sammen (ikke de som er for like), forutsatt at akvariet er stort nok (minst 120 cm langt). Du kan også holde dem sammen med andre vestafrikanske ciklider, tetraer (ikke de minste) og møll.
Når du har fått et par til å samarbeide, kan de holdes for seg selv i et mindre akvarium hvis du vil ha.
Alle arter som er en del av denne gruppen er substratoppdrettere og bruker huler som substrat. De leker ikke alltid inne i huler, men det viktigste er at de kan plassere romkornene i ly for vannstrømmene (ellers hadde de blitt vasket bort i sitt naturlige miljø).
De fleste av artene som inngår i denne gruppen har en biparental (begge inkubert) yngelstell og produserer ganske små kull, ca 15-35 stk.
Som tidligere nevnt er det ekstremt viktig at vannkvaliteten er høy slik at disse fiskene ikke blir syke. Ellers er mekaniske skader (bittskader som kan føre til døden) svært vanlig hvis akvariet er for lite eller det ikke er nok tilfluktsrom.
(Oreochromis, Sarotherodon og Tilapia)
Tilapiner er utrolig utbredt og de har også blitt plantet i mange steder, ofte til skade for den opprinnelige faunaen. Grunnen til at de gjør det bra så mange steder er fordi de er så tilpasningsdyktige.
Disse fiskene har ikke blitt veldig populære blant akvarister og grunnen er at de er så enkle å leke med!!! Det kan virke fint, men det at de er veldig enkle å avle og produserer veldig store kull har gjort det mer eller mindre umulig å selge (eller til og med gi bort) ungene. Dette er grunnen til at de ikke er så populære.
Litt trist fordi de ofte er vakre og overraskende fredelige for størrelsen. Noen av de mindre som Tilapia joka er imidlertid en relativt ettertraktet akvariefisk.
Stor fisk vil ha store akvarier, og disse er intet unntak. Akvariet må også innredes med noen større steiner og røtter. Flere av disse artene spiser enten plantene eller graver dem opp og er derfor vanskelige å holde sammen med planter. Noen arter kan imidlertid holdes sammen med robuste planter som Anubias og Microsorium.
< figcaption> < a href="https://www.zoopet.com/vaxter/vaxt.php?NR=39">Java-bregnen (Microsorum pteropus) som klamrer seg til steiner og røtter passer godt med noen av disse gravende ciklidene.De er ganske tolerante når det gjelder å vinne verdier.
De fleste av dem har en tendens til å ta det du gir dem. Et tørrfôr med stor vegetabilsk komponent og forskjellig frossenfôr er ofte en god kombinasjon.
Med mindre akvariet er veldig stort, er det ofte vanskelig å ha mer enn én hann av en art i samme akvarium (gjelder spesielt de store Tilapia-artene). Imidlertid kan man ha flere hunner og også holde dem sammen med andre robuste ciklider som mellomstore mellomamerikanske og asiatiske ciklider. Du kan selvfølgelig også holde dem sammen med andre arter i denne gruppen (som din omtrent samme størrelse) og også større møll.
Som vi nevnte tidligere, er de fleste tilapiner veldig enkle å avle og produserer store kull. Dette gjelder også munnskylling. Flere Tilapia-arter er faktisk så enkle å dyrke og vokse så raskt at mange av dem blir oppdrettet som matfisk.
Det er hardføre fisk som sjelden lider av sykdommer hvis de holdes i store nok akvarier.
(Anomalochromis, Limbochromis, Nanochromis, Parananchromis, Pelvicachromis og < i>Thysochromis)
Artene som inngår i denne gruppen lever vanligvis i bekker og andre små vannmasser med rennende vann hvor de ofte finnes nær bunnen. Generelt kan du si at disse ciklidene er relativt små og derfor passer godt inn i mange forskjellige typer akvarier.
Du kan ha et par i et akvarium som er 60 cm langt. Ønsker man mer enn ett par av samme art, må hver hann gis et revir som er ca. 0,25 m² stor. Selv hunnene kramir et lite territorium. Nanochromis er noe tøffere enn de andre og trenger derfor litt mer plass.
Et passende akvarium bør inneholde mange gjemmesteder blant steiner og røtter. Ved hjelp av steiner kan du bygge huler. Mange bruker også blomsterpotter av leire i interiøret. Du legger disse på siden og begraver noe.
De er ikke planteetere og graver heller ikke så mye, så du kan ha noen planter i akvariet.
Fordi de lever i rennende vann er det viktig at vannet er rikt på oksygen. Pass imidlertid på at sirkulasjonen ikke er for sterk, for de føles litt dårligere da.
Det passende vannet for disse fiskene er nøytralt til lett surt. Det er imidlertid noen forskjeller mellom de ulike artene, så se hhv. artsbeskrivelse.
De fleste av disse fiskene lever i sitt naturlige miljø på små virvelløse dyr som lever i vann. Pelvicachromis er imidlertid en bunnmater og spiser store mengder detritus (organisk slam) og alger.
Det frosne fôret av ulike typer som hvite og svarte mygglarver, mysis , cyclops og rekeblanding egner seg som grunnfôr. Dette bør også suppleres med god tørrfôr.
