Text och foto (om ej annat anges): Kjell Fohrman
Vi har delt inn Malawi-ciklider i 4 forskjellige grupper:
Først kommer en generell del, deretter kommer en beskrivelse av gruppen "Aulonocara".
Lake Malawi, eller Lake Nyassa som det noen ganger kalles, verdens niende største innsjø og ligger i Øst-Afrika.Den er omgitt av tre land - hoveddelen (den vestlige og sørlige delen) tilhører Malawi, den nordøstlige delen Tanzania og en relativt lang del på østsiden tilhører Mosambik. To viktige øyer, Likoma og Chizumulu, ligger i mosambikanske farvann, men tilhører fortsatt Malawi. Denne enorme (600 km lang og opptil 80 km bred) og dyp (700 meter) innsjøen er hjemsted for mange forskjellige arter (hovedsakelig ciklider), som har blitt populære i akvariehobbyen fordi dens vakre farger. I dag er det mulig å skille mer enn 650 forskjellige arter av ciklider i innsjøen, og nesten alle er endemiske (finnes bare på ett sted) til Malawisjøen. På de neste sidene behandles noen av de vanligste i bransjen.
Vannet i Malawisjøen er alkalisk (pH 7,7-8,6). Malawi-ciklider er relativt robuste fisker og aksepterer et relativt bredt spekter av pH-verdier. Imidlertid må pH-verdien alltid være over 7,5 (for mer informasjon se under overskriften "Akvarievann") og temperaturen må holdes mellom 23-28°C.
< i >Tilapia rendalli er den eneste substratet som gyter i Malawisjøen.
Läs artbeskrivningen
Alle malawiske ciklider med ett unntak (Tilapia rendalli ) er kjeften , det vil si at hunnen etter gyting tar opp romkornene i munnen og ruger på dem i ca. 3-4 uker, hvoretter de ferdigutviklede ungene slippes ut. De fleste Malawi-ciklider er enkle å dyrke, og mange yngel vil også overleve i akvariet forutsatt at det er gjemmesteder for dem. bra.[/youtube]
Det er svært få plantearter i Malawisjøen (Cerathophyllum, Vallisneria og Potamogeton), og hvis du vil ha planter i Malawi-akvariet , trenger du hardføre planter som Vallisneria, Anubias, Crinum, Microsorium og Cerathophyllum . Plantene som finnes i innsjøen finnes vanligvis bare i sanddyneområdene og noen ganger i sandområdene, men aldri på den steinete kysten. Et ekte biotop malawisk akvarium bør derfor ikke inneholde planter. Vanligvis har du heller ikke planter i et malawisk akvarium, men det er dekorert med store steiner som gir gjemmesteder for yngel og hvor hannene kan holde et territorium.
Hvis du fortsatt ønsker å ha planter i et malawisk akvarium, bør du huske at de fleste malawiske ciklider (med unntak av < i>Aulonocara arter og noen ekstra ) graver mye, som betyr at plantene går med. Plantene må derfor forankres godt til noe stein etc. slik at de ikke flyter opp. Det er imidlertid svært få malawiske ciklider som er planteetere.
I Malawisjøen er grusen finkornet (1-3 mm) og slik grus er også best egnet for de aller fleste malawiske ciklider.
{{PLACEHOLDER_2} }gXQUAyoZqoQ, Malawi Aquarium dekorert med en Back to Nature.[/youtube]
Malawi-fisk er relativt aggressiv (territorielt aggressiv) og derfor er det vanligvis nødvendig med et stort akvarium (minst 150 liter for de mindre artene). Det blir også mindre slåssing i akvariet hvis du har færre arter og i stedet flere av hver art. Det er også en fordel om det er flere hunner enn hanner i akvariet, da det er hannene som er mest aggressive. Vanligvis er det hannene som har de vakreste fargene. Alle yngel er farget på samme måte som hunner og derfor kan det være vanskelig å se kjønnsforskjellen på mindre fisk. Derfor er det bedre å få en mindre gruppe og la dem vokse sammen. Du kan ikke gi en nøyaktig tommelfingerregel for hvor mange fisk du bør ha i et akvarium. Hvis det er for lite fisk i akvariet, øker vanligvis fiskens territorielle krav, og de blir også mer skitne. Blir det for mange kan det lett bli noe av en fiskesuppe og det blir ikke så veldig dekorativt. Dessuten er det ikke all fisk som får mat hvis du ikke fôrer så veldig mye, men da følger ikke filteret med. En 10-12 centimeter fisk per 15 liter akvarievann kan trolig regnes som det maksimale antallet. Hvis fisken din er større, kan antallet reduseres.
Innsjøens kyst består av tre ulike hovedtyper. Mellom 25 og 35 % består av steinete kyst, mens de fleste av de resterende områdene består av sandstrender. Den tredje typen finnes ved elvemunninger og består av sumpete områder med siv. Den konstante vekslingen mellom svakt skrånende sandstrender eller dystre strender og steinete strender har spilt og spiller fortsatt en viktig rolle i arten av ciklider. De fleste ciklidearter lever i det steinete området hvor deres viktigste næringskilde er algematten som vokser på steinene. Det betyr at en art som lever i et visst steinete område ikke våger seg ut over åpent vann inn i sandområdet fordi de ikke finner mat der. I løpet av årtusener har det derfor utviklet seg en rekke ulike arter ved hvert fjellområde i innsjøen, som bare finnes der og ingen andre steder i innsjøen. Dette er grunnen til at det er så mange forskjellige arter i Malawisjøen.
I innsjøen lever de fleste artene på relativt grunt vann på den steinete kysten hvor vannet er rikt på oksygen. Derfor er kraftige pumper nødvendig i malawiske akvarier (med en omsetning på minst 3 ganger volumet av akvariet per time). Det er også veldig viktig at du utfører regelmessige vannskift (helst en gang i uken) og av disse grunnene skiftes det ganske mye vann (ca. 1/3).
Malawiske cikliders mat må være sammensatt på en slik måte at den minner mest mulig om deres naturlige mat. I dag finnes det god flakemat og pellets (som ikke inneholder animalsk fett) med vegetabilsk innhold. De fleste Malawi-ciklider setter også pris på små krepsdyr som mysis, cyclops og krill. Rødfluelarver er imidlertid ikke egnet mat for malawiske ciklider. For ytterligere informasjon gå under overskriften "Mat" i Akvarieguiden.
Dette var den generelle beskrivelsen.
Som alltid ved inndeling i grupper vil det være noen arter "over" som ikke passer helt inn i de andre gruppene. Disse er oppført nedenfor.
spiser Lethrinops lethrinus han fra Chioelo.
Läs artbeskrivningenI denne gruppen er det selvsagt artene i slekten Lethrinops, men også slekten Nyassachromis. Andre kan også plasseres her, for eksempel Tramitichromis-slekten plassert i Haplochromis-gruppen, så vel som den sandboende Aulonocara ( Aulonocara guentheri , Aulonocara gertrudae, Aulonocara rostratum) plassert i Aulonocara-gruppen. Grunnen til at de kan inkluderes i denne gruppen er at de alle bor i samme miljø (åpent hav med sandbunn) og har et morsomt temperament. De er også alle rovfisk som lever av insekter, dyreplankton og små krepsdyr.
I akvarier spiser de tørrfôr, men denne maten gjør at de vokser for fort og blir alt for store. En bedre og mer naturlig mat er å gi dem levende eller frossen mat som Mysis, Cyclops og Artemia.
Artene i denne gruppen er iboende fredelige, men du bør likevel ikke ha mer enn én hann av hver arter, siden de kan være ganske bestemt i forsvaret av deres territorium. Til tross for dette er de ganske svake og har vanskeligheter med å hevde seg mot andre malawiske ciklider. Egnet selskap for dem i akvariet kan være ulike Aulonocara-arter, samt den minste og mest fredelige av mbunaene.
Nyassachromis microcephalus mann fra Selewa. Hunnene er sølv.
Läs artbeskrivningenEt passende akvarium må inneholde et stort åpent svømmeområde og finkornet sand på bunnen. Du kan sette ned noen steiner som dekorasjoner og plante noen planter.
I naturen leker artene i denne gruppen kun på en bestemt tid av året og det er også først på denne tiden at hannen har en lekedrakt (noen unntak finnes), ellers er hannen sølvfarget som hunnen. De er veldig vanskelige å leke med og må ha vært i akvariet lenge, og ha et miljø som er akkurat passe for deres velvære. Det at de spilte en gang er ingen garanti for at de kommer til å spille igjen. Mange arter gyter bare én gang (i beste fall noen få ganger). Behold derfor noen av ungene i kullet og trekk dem opp slik at de etter hvert kan erstatte foreldrene. Alle artene i denne gruppen er munnbrodere, og kull varierer vanligvis mellom 30 og 150 yngel.
Denne gruppen inneholder bare to arter (Corematodus taeniatus og Genyochromis mento) som er svært uvanlige i akvariesammenheng. Grunnen til dette er at de lever av skjell fra levende fisk og dermed skader annen fisk. G.mento er helt umulig å holde sammen med andre arter. C.taeniatus kan holdes sammen med andre robuste arter forutsatt at akvariet er stort, inneholder mange skjulesteder osv. Ingen av disse artene er imidlertid passende akvariefisk.
Alle Petrotilapia er svært aggressive algespisende fisk.
Läs artbeskrivningenDenne slekten er faktisk en del av Mbuna-gruppen. Den har imidlertid måttet danne sin egen gruppe fordi de vanligvis er betydelig større enn de andre mbuene. De skiller seg også i utseende fra de andre ved at de har tykke lepper og med disse "kammene" løsner de løse masser fra biomatten på steinene. De fleste artene i denne gruppen er veldig territorielle og trenger store akvarier. De kan bare holdes sammen med andre hardføre fisker.
For annen informasjon om hvordan du holder dem, se hva du skrev om mbuna-gruppen.
< i >Tilapia rendalli er den eneste substrathekkende cikliden i Malawisjøen.
Läs artbeskrivningenDenne arten er noe unik som den eneste substrathekkende malawiske cikliden. Den er derfor ikke en munnbrygger og passer derfor ikke inn i noen av de andre gruppene. Informasjon om denne fisken finnes i artsbeskrivelsen, ellers gjelder omtrent samme betingelser som for «Haplochromis-gruppen».
Astatotilapia calliptera< /i > finnes ikke bare i Malawisjøen, men også i områder rundt innsjøen.
Läs artbeskrivningenDenne arten har fått sin egen gruppe fordi den ikke er endemisk i Malawisjøen. I motsetning til de andre finnes den også i elver og bekker rundt innsjøen. Informasjon om denne fisken finnes i artsbeskrivelsen, ellers gjelder omtrent samme forhold som for «Haplochromis-gruppen».
