Kjøttetere (små virvelløse dyr). Spiser i akvariet levende og litt frossen mat, men også tørrfôr.
Diskosen er en åpen pardannende substratruger som plasserer eggene sine på planter, steiner eller røtter. Et kull kan utgjøre 200-400 egg. Eggene klekkes ca. 3 dager etter kampen. Ungfisken spiser for første gang etter at de blir frittsvømmende på et hudsekret som skilles ut av foreldrene. Både hannen og hunnen tar seg av yngelen.
Et egnet akvarium må inneholde skjulesteder i form av røtter og eventuelt planter.
Diskosen er territoriell ved gyting, ellers en stimfisk. Den trives best alene men kan oppbevares i et følgesakvarium sammen med f.eks. fredelige tetraer, Corydoras og små søramerikanske dvergciklider.
Det er veldig vanskelig å se forskjell på kjønnene og derfor er det best å kjøpe en gruppe ungdyr som får vokse opp sammen og parer seg på en naturlig måte.
Diskos er en av de mest populære fiskene og det er ikke nok at det finnes mange varianter i naturen, men det er også utrolig mange avlede varianter.
Det har vært mye diskusjon rundt diskostaksonomi og mange mener at det er en og samme art med ulike fargevarianter. Andre at det involverer flere forskjellige arter.
For enkelhets skyld har vi fulgt samme klassifisering som de fleste bøker og delt diskos inn i disse artene (Heckel), S. aequifasciatus aequifasciatus (Grønn), S. aequifasciatus axelrodi (Brun), S. aequifasciatus haraldi (blå). Dette er imidlertid ikke en presis inndeling, men innenfor hver «art» finnes det flere ulike fargeformer og at fargene til de ulike artene overlapper hverandre.
Det er faktisk enda mer komplisert når det kommer til dyrkingssortene fordi alle navnene der er oppdiktet og det til og med er at dyrkere ofte "døper" sine egne kultivarer selv. Det er med andre ord mange fantasifulle navn og samtidig mange flotte diskosvarianter som er avlet frem.
