Arten finnes i naturen i grunt, saktegående vann der det ikke er mange vannplanter, men på den annen side vokser det mange planter i fjæra og bladene fra disse flyter ut i vannet.
Kjøttetere og altetende dyr (insekter, små virvelløse dyr osv.). Fôr hovedsakelig med små levende og frosne fôr. Imidlertid tar det vanligvis også tørrfôr. Pass på å ikke overfôre arten da den lett blir ganske feit.
Få rapporter om gyte i akvariet har blitt publisert, men arten er en fars (mannlig) munnyngel. Hunnen tar vanligvis initiativet til å leke, men da "slynger" hannen seg rundt hunnen. Melk og noen egg slippes og fanges på hannens analfinne og plukkes deretter opp i hunnens munn før de spyttes ut i vannet hvor hannen kan ta dem inn i munnen. Dette gjentas flere ganger til hunnen går tom for egg. Han ruger da ca. 7-12 dager etterpå begynner han å sette ut avkommet, som så har utviklet seg til små frittsvømmende yngel.
Betta-hanner er vanligvis territorielle krav mot andre menn. Arten holdes best i par eller grupper (da kun 1 hann) i et artsakvarium, men den kan også holdes sammen med andre arter forutsatt at disse er små, fredelige og rolige (da kreves et større akvarium). Holder du det i grupper (med mer enn 1 hann), må akvariet være mye større.
Akvariet skal være relativt tett beplantet og med noen skyggefulle flyteplanter (dempet belysning) og mye røtter eller andre gjemmesteder. Ha også noen døde planteblader (f.eks. bøk- og eikeblader) liggende på bunnen. Når disse bladene løses opp, dannes det næringsstoffer som fisken kan spise (spesielt yngel). Arten hopper, så du må ha tettsittende dekkglass. Sørg også for å ha et betydelig mellomrom mellom vannoverflaten og toppen av akvariet slik at det kan svømme opp og ved hjelp av sitt s.k. labyrintorganer "puster inn" oksygen fra luften. Akvarievannet skal ha svak gjennomstrømning og ha god filtrering.
Voksne hanner har en betydelig mer iriserende pigmentering på hodet og har et litt bredere hode. Hannene får litt mer forlengede finner og et bånd i anal- og halefinnene.
Arten forveksles ofte med B. krataios (B. sp. 'Kapuas'). Disse kan skilles ut ved at halefinnen på B. krataios er avrundet, mens den er mer spadeformet og forlenget på B. dimidiata.
Betta strohi
Betta albimarginata
Betta anabatoides
Betta balunga
Betta brownorum
Betta burdigala
Betta channoides
Betta compuncta
Betta dimidiata
Betta enisae
Betta falx
Betta hendra
Betta ideii
Betta imbellis
Betta macrostoma
Betta obscura
Betta pallifina
Betta patoti
Betta persephone
Betta prima
Betta rubra
Betta rutilans
Betta simplex
Betta smaragdina
Betta splendens
Betta taeniata
Betta tomi
Betta uberis
Betta unimaculata
Betta sp. 'Antuta'