Parotocinclus jumbo

Fisk i seg selv spiser vanligvis det de blir tilbudt, men tarmsystemet deres (lenge for planteetere, forkortelse for rovdyr) kan bli skadet hvis de får feil kosthold (spesielt sensitive er planteeterne). Derfor bør du ikke holde rene planteetere og rovdyr sammen.

Kjøtteter

En art som hovedsakelig lever av kjøtt som kan komme fra små virvelløse dyr, skalldyr, småfisk etc.

Alnivorer

En art som kan spise det meste.

Plantekomprimator

En art som spiser fibrøs grønn mat - vanligvis alger, planteplankton, men noen ganger akvarieplanter

Kjøtt og altetende dyr

En alteter som hovedsakelig spiser kjøtt.

Plante og altetende

En alteter som hovedsakelig spiser grønt.

SARF (Sveriges Akvarieförenings Riksförbund) driver en kultiveringskampanje for å oppmuntre til dyrking av akvariefisk. Alle som er medlem av en SARF-tilknyttet akvarieforening kan delta i dyrkingsaksjonen og f.eks. tjene merker basert på hvor vellykket du er som dyrker. Andre kan selvsagt også ha nytte av å kjenne til de ulike oppdrettsverdiene fordi de indikerer vanskelighetsgraden for oppdrett av fisken du har.

Mer informasjon om dyrkingskampanjen er tilgjengelig på SARFs nettsider. Følgende nivåer finnes - gull, sølv og bronse - fisken merket med en ? da en dyrkingsverdi ennå ikke er plassert på noe nivå.

I tillegg er det noe som heter «elite». Enkelte arter har eksistert lenge i Sverige, men har aldri vært dyrket og disse har dermed fått epitetet elite. Så snart noen har klart å dyrke en av disse artene, går arten direkte fra «elite» til «gull». Vi ble valgt til å angi artene som nå er «elite» som «gull» fordi vi ikke har mulighet til å fortløpende oppdatere endringene som skjer. For de som er interessert i å finne ut hvilke arter som er «elite», oppfordrer vi til å se på SARFs nettsider.

Noen arter trenger gjemmesteder. Avhengig av art kan gjemmestedene bestå av huler med steiner eller røtter, tette kratt av planter, sand som de kan grave seg ned i osv.

Noen arter må ha en gruppe av. Hvor mange som trengs varierer mellom ulike arter (mellom 4-20).

Noen arter trenger gjemmesteder. Avhengig av art kan gjemmestedene bestå av huler med steiner eller røtter, tette kratt, sand de kan grave seg ned i osv.

Fisken må gå alene eller alene innenfor sin art. Eksempler er mannlige kampfisk som ikke kan parre seg med andre hanner. Hvis du har flere, vil bare én overleve siden de er så aggressive.

Fisken trenger mørkere områder i akvariet. Veldig gode måter å oppnå det på kan være dekorasjon eller planter. Spesielt flytende planter kan være bra til dette formålet.

Fisk som hopper skal ha tettsittende dekkglass på akvariet. Husk også å dekke til fôrluker og lignende. Jumpere finner ofte veien ut gjennom de minste hullene.

For å gjøre det mer oversiktlig har vi forsøkt å dele de ulike artene inn i ulike grupper. Denne inndelingen er imidlertid på ingen måte en vitenskapelig inndeling, men snarere en praktisk inndeling fra et søke- og/eller vedlikeholdssynspunkt.

For hver gruppe er det derfor en side med tekst og noen/noen bilder hvor gruppen beskrives primært ut fra hvordan de skal styres.

Hvis du velger å klikke på en spesiell gruppe, vil kun artene som er plassert i denne gruppen inkluderes. Hvis du ikke klikker på noen gruppe, vil alle arter bli inkludert.

Noen arter lever i ferskvann som inneholder nesten 0 % salt, andre i saltvann som inneholder minimum 3,5 % salt (ca. 3,5 liter til 100 liter vann). Alt i mellom er brakkvann, eller brakkvann som det noen ganger kalles. Dette gjelder for eksempel arter som naturlig lever i munningen av elver som renner ut i havet. Disse artene trives best i brakkvann.

Alt vann regnes som brakk når det har en saltholdighet mellom 0-3,5 %. I praksis snakker man imidlertid vanligvis bare om brakkvann når saltholdigheten er mellom 0,5 % og 1,5 %. Ofte når du holder brakkvannsfisk i et akvarium, er saltinnholdet rundt 1,5 %.

Noen arter vandrer i naturen, noen ganger går de i sjøen for å leke eller omvendt og er derfor tilpasset å leve i vann med ulik saltholdighet. Disse artene er her i flere forskjellige grupper, noen ganger kanskje i både fersk-, brakk- og saltvann, andre trives kanskje i både fersk- og brakkvann så settes de opp der osv.

Hvis du derfor klikker på f.eks. man får brakkvann med arter som trives i brakkvann, men de kan også være i saltvannsgruppen og/eller ferskvannsgruppen.

Hvis du ikke klikker på en, vil alle arter som trives i ferskvann inkluderes.

Ulike arter lever i naturen i forskjellige typer vann. I Sør-Amerika og Asia er vannet vanligvis surt (pH under 7) til nøytralt (rundt 7), i Vest-Afrika relativt nøytralt (rundt 7), i Mellom-Amerika og dypvannssjøene i Øst-Afrika grunnleggende (over 7).

Derfor er det viktig at fisken i akvariet får omtrent samme vannforhold. Hvis du vil finne ut mer om pH som hvordan du måler den, eller hvordan du endrer pH-verdien, inviterer jeg deg til å gå til overskriften "Akvarievann" som du finner i hovedkolonnen til høyre.

Hvis du ser etter en eller flere arter som trives best i enten nøytralt, surt eller basiskt vann, klikk på den respektive. Hvis du ikke klikker på noen gruppe, vil alle arter bli inkludert.

Noen arter trives i et bredere pH-område, i så fall inngår de i flere av gruppene, f.eks. både i nøytral og basisk (eller sur), noen kan trives i alle vann (med hensyn til pH) og er da inkludert i alle tre gruppene.

Under denne overskriften er det beskrevet hvor arten kommer fra. Noen ganger finnes den samme arten i flere deler av verden, i så fall er den naturlig inkludert i alle deler av verden der den forekommer. Også verdt å nevne er verdenskontinentet "Oceania", hvor vi også teller Australia. Dette er ikke helt riktig, men vi har gjort det av praktiske årsaker. Klikker du på et av kontinentene vil kun arter fra det kontinentet bli inkludert. Hvis du ikke klikker på noe kontinent, vil alle arter bli inkludert.

IUCNs rødliste over truede arter

Rødlisting er en klassifisering av ulike arter (dyr og planter) hvor det gjøres en vurdering av hhv. arter "fare for utryddelse". Formålet med klassifiseringen er å finne ut hvilke arter som er truet og ut fra dette undersøke hvilke tiltak som må iverksettes for å bedre situasjonen til en truet art. Denne rødlisten er koordinert av International Union for Conservation of Nature (IUCN)

Det internasjonale kodesystemet der de forskjellige artene er kategorisert er disse

EX (Extinct) = Utdødd.
EW (Utdødd i naturen) = Utdødd i naturen
RE (Regionalt utdødd) = Nasjonalt utdødd
CR (kritisk truet) = Akutt truet
NO (truet) = Sterkt truet
VU (Sårbar) = Sårbar
NT (Nær truet) = Nær truet
LC (Minst bekymring) = I dag ikke truet (arter som ikke står overfor store trusler i nær fremtid)
DD (Data mangel) = Kunnskapsmangel (foreløpig har man ikke tilstrekkelig kunnskap om arten til å kunne gjøre en sikker vurdering).
NE (Ikke evaluert) = Ikke vurdert

I alle Zoopet-artsbeskrivelser er denne klassifiseringen lagt inn og ytterligere informasjon om hovedårsakene til at ulike arter dør ut, samt hvordan du som akvarist bør opptre dersom du beholder arter som er klassifisert som truet mv. les i denne Zoopet-artikkelen.