Onivorer (virvelløse dyr, detritus, alger, plantedeler) i akvarier bør gis et variert kosthold.< / span>
I sitt naturlige miljø finnes arten vanligvis i relativt hurtigstrømmende vassdrag som inneholder rikelig med planter.
Sverddragaren er en levende oppdretter hvor hannen har en s.k. gonopodium (en modifisert analfinne) som de bruker til intern befruktning av hunnene. Normalt bærer hunnene eggene ca. 24-30 dager før yngelen er ferdig utviklet og satt ut, men hunnen kan også lagre hannens sædceller i kroppen i flere måneder før de befrukter eggene, som deretter utvikler seg til små yngel og blir født. Antall yngel per kull kan variere mellom ca. 20 og 200 stykker.
Arten passer i de fleste kjæledyrakvarier forutsatt at den ikke er for liten. Hannene kan imidlertid være litt aggressive mot hverandre.
Et passende akvarium bør inneholde mye planter og gjerne også noen flyteplanter, ha et relativt mørkt bunnmateriale, og inneholde litt røtter. Vannet skal ikke stå stille, men det skal være en rimelig kraftig vannbevegelse i akvariet.
Det er lett å se forskjell på kjønnene fordi hannen har et "sverd" på nedre del av halefinnen. Hannens kropp er også vanligvis noe kortere (ikke inkludert sverdet) og slankere enn hunnens. Hannene har også et iøynefallende gonopodium.
Arten kan bli 14-16 cm lang, men vokser vanligvis ikke så lang i et akvarium.< /span>
Sverddragaren er en av de mest populære akvariefiskene og den har blitt avlet selektivt i flere århundrer og i dag finnes det derfor mange forskjellige dyrkingsformer og de skiller seg noe fra den naturlige formen fra Mellom-Amerika . Oftest er det fargen som varierer mellom dyrkingsformene, men også kroppsform, finner etc. kan variere.
Den opprinnelige naturlige formen av X. hellerii kalles vanligvis grønn sverdbærer i handelen.
Denne dyrkingsformen kalles Tricolor/Tricolour Sword Bearer. Denne sverdbærervarianten er, som navnet antyder, 3-farget. De er imidlertid litt vanskelige å dyrke fordi fargene ikke er stabile og spesielt den sorte fargen er vanskelig å dyrke.